Dr. Eirik Johan Solheim

Posts Tagged ‘albue’

Studentalbue (olecranon bursitt) er en betennelse av slimposen over albuespissen (olecranon). Når annen behandling svikter, kan operasjon bli nødvendig. Dette kan gjøres ved endoskopisk (kikkehull) kirurgi. Gjennom små åpninger i huden over olecranon ser vi inn i den betente slimposen med et artroskop og fjerner den med en shaver som suger, kutter og skyller ut vevsbiter.

Kronisk olecranon bursitt er en langvarig betennelsestilstand i slimposen over olecranon (på spissen av albuen). Den skyldes langvarig irritasjon av slimposen, vanligvis pga. gnag fra underlag mot albue. Slimposen blir liggende mellom underlaget og underliggende bein. Typisk er studenter som sitter ved en pult og leser mens de støtter hodet med den ene armen (med albuen mot pulten). Tilstanden kalles derfor gjerne studentalbue.

Tilsvarende situasjoner sees imidlertid gjerne i andre situasjoner og hos andre yrkesgrupper. I de fleste tilfeller bedres tilstanden med ro, avlasting og betennelsesdempende medisiner; antiflogistika (tabletter og salve) og/eller cortison sprøyter.

I noen tilfeller blir tilstanden kronisk og reagerer lite på overnevnte behandling. I slike tilfeller kan kirurgi være aktuelt. Tradisjonelt har en gjort åpen operasjon med kirurgisk fjerning av den betente slimposen.

Åpen kirurgi gir gjerne stygge arr, kan disponere for infeksjoner og krever lengre rehabilitering. Enkelte kirurger har derfor tatt til orde for å gjøre inngrepet endoskopisk (med kikkehull teknikk).

Jeg bruker vanlig artroskopiutstyr. Pasienten opereres i sideleie med 90 grader i albuen hengende over en pølle (sylinderformet pute). Skopet plasseres distalt, utløp superiort og instrumenter lateralt. Fjerning av inflammert bursavev gjøres dels med en aggressiv bløtvev shaver og dels med VAPR.

Åpningene i huden stripses og det legges på bandasje med lett kompresjon. Jeg anbefaler ro de første par dagene, gjerne ved bruk av slynge. Etter dette kan pasienten bevege og belaste til smertegrensen. For å unngå at plagene kommer tilbake tilrår jeg at pasienten generelt unngår støt, press og friksjon mot albuen og spesielt de aktiviteter som forårsaket betennelsen.

Artroskopi (artro=ledd, skopi=kikke) gir mulighet for både undersøkelse og behandling (artroskopisk kirurgi)  ved plager fra ledd.

De fleste ledd kan undersøkes ved artroskopi, men vanligst er artroskopi av skulder, albue, kne og ankel. I Norge gjøres artroskopi av ortopediske kirurger som har spesialisert seg i denne metoden. Artroskopi og artroskopisk kirurgi er helt forskjellig fra åpen kirurgi og krever spesiell opplæring og trening.

Moderne artroskopi utstyr består av (1) artroskop (blyant-tynn kikkert) tilknyttet et (2) kamera, som igjen er forbundet med en (3) monior, som gir bildet kirurgen arbeider ut i fra. I tilegg trengs en (4) lyskilde, som via fiberoptikk lyser opp innsiden av leddet, og en (5) pumpe som via slanger inn og ut av leddet sørger for at leddet er utspilt med sterilt saltvann. Dette er nødvendig for å kunne se i leddet og sørger også for å skylle ut eventuelle løse biter (f.eks. ved meniskskader).

Ved artroskopi er diagnosen ofte ikke sikkert fastslått før prosedyren starter (MR funn kan være usikre). Det er funnene ved artroskopien som er “faciten”. Rene diagnostiske artroskopier, dvs artroskopi for utelukkende å stille en diagnose (uten ledsagende kirurgi) gjøres i dag sjelden.

De fleste artroskopiske prosedyrer, som meniskoperasjoner og vanlige skulderoperasjoner (som operasjon for subacromialt impingement, AC artrose, frozen shoulder og cuffruptur), gir høy frekvens av godt resultat. Risiko for alvorlige komplikasjoner er svært liten. Det er imidlertid alltid en viss fare for at inngrepet ikke gir forventet resultat og i noen få prosent kan plagene forverres.

Ved artroskopisk kirurgi, er rehabiliteringen etter inngrepet en svært viktig del av behandlingen. For å få et godt resultat, må du være motivert og villig til å bruke tid og krefter på trening!