Dr. Eirik Johan Solheim

Posts Tagged ‘artroskopisk’

Vanligste ankelplager som behandles ved kirurgi er (1) følgetilstander til overtråkk (ankelinstabilitet og inneklemming av leddbåndrester) (2) brudd og følgetilstander til brudd som involverer leddflate (skader av leddflate, frie legemer og slitasje), (3) osteokondritt (hel eller delvis løsning av biter av leddflaten), (4) fotballankel (beinpåleiring i fremre del av leddet), (5) kroniske betennelser av leddhinne og (6) slitasje (artrose) i leddet.

Artroskopi og artroskopisk kirurgi benyttes til å utrede og/eller behandle de fleste av disse tilstandene – der ikke-operativ behandling har sviktet. Ankelen er det leddet som artroskoperes hyppigst etter kne og skulder. Det utvikles stadig teknikker for å behandle ulike lidelser. Stadig flere ortopeder får erfaring i disse teknikkene.

Vanligste plager fra ankel som behandles artroskopisk, er følgetilstander etter overtråkk. I de fleste tilfeller vil ikke operativt regime med vekt på balansetrening sikre en stabil, smertefri og velfungerende ankel etter overtråkk. I noen tilfeller kan imidlertid smertene bestå og hindre normal aktivitet. I en del tilfeller skyldes dette inneklemming av leddbåndrester. Inneklemning behandles ved artroskopisk fjerning av interponerende bløtvev.

Leddbruskskader i ankel (talus) er heller ikke uvanlig etter overtråkk (og andre ulykkeshendelser). Skader i leddflaten kan også opptre hos unge uten noen sikker foranledning (osteokondritt). Skader i leddflaten kan medføre løse biter som gjerne gir smertefull opphaking. Lokale leddbruskskader kan ofte behandles tilfredstillende med fjerning av løse biter og behandling av defekten med mikrofraktur teknikk (“syling”).

En annen vanlig tilstand er fotball-ankel som medfører beinpåleiringer i fremre kant av ankelen. Disse kan freses vekk artroskopisk. Hos dansere kan en se lignende påleiringer i bakre del av leddet. Artroskopi kan være aktuelt ved slitasjegikt (artrose), særlig ved frie legemer der artrosen ikke er alt for utttalt. Ved uttalt slitasje er resultatene usikre og vi anbefaler ikke artroskopi i slike tilfeller.

Ved dagkirurgi kommer og reiser pasienten samme dag. Med moderne anestesi er observasjonstiden etter inngrepet kort.

Dagkirurgi forutsetter at pasienten skal kunne reise hjem kort tid etter operasjonen og klare seg selv uten medisinsk kyndig hjelp. Dagkirurgi setter derfor krav til type prosedyre, type bedøvelse og pasientens generelle helse, inkludert normal vekt (BMI).

Pasienten må være motivert for å få inngrepet utført som dagkirurgi og innstilt på å gjennomføre nødvendig rehabiliering.

Artroskopiske inngrep i skulder, albue, kne og ankel egner seg svært godt for dagkirurgi og utgjør den vanligste prosedyretype ved norske sykehus.

Generell anestesi (narkose), oftest som TIVA, er etterhvert vanligste bedøvelse ved dagkirurgi. Pasientene våkner straks etter operasjonen og kan vanligvis reise hjem etter en knapp times observasjon.

For å få utført dagkirurgi, kontakter pasienten vanligvis sin fastlege som utreder (inkludert røntgen og/eller MR der det er aktuelt) og henviser til en dagkirurgisk enhet. Det er lurt å sjekke ventetider på Fritt Sykehusvalg. Pasienten kan be om å bli henvist til ønsket dagkirurgisk enhet.

Ved enkle problemstillinger hos ellers friske, normalvektige pasienter, kan disse ofte mottaes direkte til operasjon. Dette forutsetter at nødvendig utredning er gjort og at dette fremgår av henvisningsskriv.