Dr. Eirik Johan Solheim

Posts Tagged ‘cuffsutur’

Cuffsutur i skulder gjøres både ved stor akutt cuffruptur med kraftsvikt og ved kronisk cuffruptur med store skuldersmerter der annen behandling har sviktet.

Skulderleddet er omgitt av en senemansjett, rotatorcuffen, som kan revne (cuffruptur) og gi opphav til skulderplager (skuldersmerter og nedsatt kraft i skulder). Cuffruptur kan være (1) akutt og skadevoldt eller (2) komme snikende etter overbelastning og/eller  gnag på rotatorcuffen på grunn av trange forhold (subacromialt impingement).

Hos unge er skadene oftest akutte og forårsaket av ulykkeshendelser som fall, slag eller slit i skulderen. Hos eldre er cuffruptur ofte ledd i en inneklemningstilstand (subacromialt impingement). I noen tilfeller kan det være en kombinasjon av akutt og kronisk skade, dvs. en akutt overbelastning i en svekket sene.

Hos yngre gir skaden vanligvis en akutt kraftsvikt. Ved den mer snikende skaden hos eldre, er ofte smerter det dominerende symptom og det kan være nokså store skader tilsynelatende uten større tap av kraft. Dette kan forklares delvis ved gradvis kompensasjon ved annen muskulatur og delvis ved tilpassning av aktivitet og mindre krav til styrke.

Reparasjon av rotatorcuffrupturen er særlig aktuelt ved de akutte skadene med tap av kraft og funksjon i skulderen, men også hos eldre med mer kroniske cuffrupturer kan reparasjon gi symptomlindring.

Reparasjon (kalles rotatorcuffsutur eller bare cuffsutur) gjøres  idag vanligvis ved artroskopisk teknikk. Senende og festet i bein renses for å bedre innheling, og titanium ankere med feste for sterke tråder (suturankere) skrues inn i beinet hvor sene-enden skal festes. Sying og knyting gjøres også artroskopisk. Tilheling tar minst 6 uker og først etter 3-6 måneder kan skulderen utsettes for større belastning. Systematisk opptrening med gradvis økende belastning er derfor svært viktig.

For at reparasjon skal være aktuelt, må muskulaturen ha intakt funksjon og de avrevne ender la seg føre sammen. MR undersøkelse kan ofte gi svar på dette. Dersom MR viser at den tilhørende muskel er tilbakedannet (atrofisk) og preget av fettinfiltrasjon, vil funksjonen ikke komme tilbake selv etter vellykket reparasjon. Ved stor gap i riften (retraksjon) med opprykking av leddhodet, vil det ofte ikke være mulig å gjennomføre sutur. I en del tilfeller kan reparabilitet først avgjøres ved artroskopi.

Begrepet lærekurve er mye brukt innen fag og yrker som omfatter håndverksmessig arbeid, inkludert kirurgi.

Ordet kirurgi kommer fra gresk kheirourgia (sammensatt av kheir=hånd og ergon=arbeid) og betyr nettopp håndverk.

Grunnlaget for begrepet lærekurve, er erfaringen at arbeid utføres bedre med trening. Ved å registrere mål for kompetanse/mestring (på y-aksen) og antall ganger en prosedyre er utført (på x-aksen) får man en stigende kurve som representerer økende mestring, en såkalt lærekurve. Typisk ser man at kompetansehevningen er størst etter de innledende forsøk for så å flate ut når et visst kompetansenivå er oppnådd.

Forholdet er undersøkt for kirurgiske prosedyrer, f.eks. cuffsutur i skulder. Altså: øvelse gjør mester…

Begrepet lærekurve brukes ofte feil. “Bratt lærekurve” blir omtalt som negativt, mens det egentlig betyr at man lærer fort!

Den første som brukte begrepet lærekurve var antagelig Hermann Ebbinghaus i 1885 i forbindelse med testing av memorering av ord uten mening. Innen industri ble lærekurve registreringer trolig først gjort ved Wright-Patterson Air Force Base i USA. I 1936 ble det påvist at hver gang produksjonen av fly ble doblet, sank produksjonstiden for hvert fly med 10-15%. Senere ble denne sammenhengen påvist i en rekke andre industrier. Som følge av mindre tidsbruk og andre effektiviseringsgevinster synker også kostnadene per produsert enhet. Les mer på Wikipedia…