Dr. Eirik Johan Solheim

Posts Tagged ‘kirurgi’

Vanligste ankelplager som behandles ved kirurgi er (1) følgetilstander til overtråkk (ankelinstabilitet og inneklemming av leddbåndrester) (2) brudd og følgetilstander til brudd som involverer leddflate (skader av leddflate, frie legemer og slitasje), (3) osteokondritt (hel eller delvis løsning av biter av leddflaten), (4) fotballankel (beinpåleiring i fremre del av leddet), (5) kroniske betennelser av leddhinne og (6) slitasje (artrose) i leddet.

Artroskopi og artroskopisk kirurgi benyttes til å utrede og/eller behandle de fleste av disse tilstandene – der ikke-operativ behandling har sviktet. Ankelen er det leddet som artroskoperes hyppigst etter kne og skulder. Det utvikles stadig teknikker for å behandle ulike lidelser. Stadig flere ortopeder får erfaring i disse teknikkene.

Vanligste plager fra ankel som behandles artroskopisk, er følgetilstander etter overtråkk. I de fleste tilfeller vil ikke operativt regime med vekt på balansetrening sikre en stabil, smertefri og velfungerende ankel etter overtråkk. I noen tilfeller kan imidlertid smertene bestå og hindre normal aktivitet. I en del tilfeller skyldes dette inneklemming av leddbåndrester. Inneklemning behandles ved artroskopisk fjerning av interponerende bløtvev.

Leddbruskskader i ankel (talus) er heller ikke uvanlig etter overtråkk (og andre ulykkeshendelser). Skader i leddflaten kan også opptre hos unge uten noen sikker foranledning (osteokondritt). Skader i leddflaten kan medføre løse biter som gjerne gir smertefull opphaking. Lokale leddbruskskader kan ofte behandles tilfredstillende med fjerning av løse biter og behandling av defekten med mikrofraktur teknikk (“syling”).

En annen vanlig tilstand er fotball-ankel som medfører beinpåleiringer i fremre kant av ankelen. Disse kan freses vekk artroskopisk. Hos dansere kan en se lignende påleiringer i bakre del av leddet. Artroskopi kan være aktuelt ved slitasjegikt (artrose), særlig ved frie legemer der artrosen ikke er alt for utttalt. Ved uttalt slitasje er resultatene usikre og vi anbefaler ikke artroskopi i slike tilfeller.

Begrepet lærekurve er mye brukt innen fag og yrker som omfatter håndverksmessig arbeid, inkludert kirurgi.

Ordet kirurgi kommer fra gresk kheirourgia (sammensatt av kheir=hånd og ergon=arbeid) og betyr nettopp håndverk.

Grunnlaget for begrepet lærekurve, er erfaringen at arbeid utføres bedre med trening. Ved å registrere mål for kompetanse/mestring (på y-aksen) og antall ganger en prosedyre er utført (på x-aksen) får man en stigende kurve som representerer økende mestring, en såkalt lærekurve. Typisk ser man at kompetansehevningen er størst etter de innledende forsøk for så å flate ut når et visst kompetansenivå er oppnådd.

Forholdet er undersøkt for kirurgiske prosedyrer, f.eks. cuffsutur i skulder. Altså: øvelse gjør mester…

Begrepet lærekurve brukes ofte feil. “Bratt lærekurve” blir omtalt som negativt, mens det egentlig betyr at man lærer fort!

Den første som brukte begrepet lærekurve var antagelig Hermann Ebbinghaus i 1885 i forbindelse med testing av memorering av ord uten mening. Innen industri ble lærekurve registreringer trolig først gjort ved Wright-Patterson Air Force Base i USA. I 1936 ble det påvist at hver gang produksjonen av fly ble doblet, sank produksjonstiden for hvert fly med 10-15%. Senere ble denne sammenhengen påvist i en rekke andre industrier. Som følge av mindre tidsbruk og andre effektiviseringsgevinster synker også kostnadene per produsert enhet. Les mer på Wikipedia…