Dr. Eirik Johan Solheim

Posts Tagged ‘ledd’

Artroskopi (artro=ledd, skopi=kikke) gir mulighet for både undersøkelse og behandling (artroskopisk kirurgi)  ved plager fra ledd.

De fleste ledd kan undersøkes ved artroskopi, men vanligst er artroskopi av skulder, albue, kne og ankel. I Norge gjøres artroskopi av ortopediske kirurger som har spesialisert seg i denne metoden. Artroskopi og artroskopisk kirurgi er helt forskjellig fra åpen kirurgi og krever spesiell opplæring og trening.

Moderne artroskopi utstyr består av (1) artroskop (blyant-tynn kikkert) tilknyttet et (2) kamera, som igjen er forbundet med en (3) monior, som gir bildet kirurgen arbeider ut i fra. I tilegg trengs en (4) lyskilde, som via fiberoptikk lyser opp innsiden av leddet, og en (5) pumpe som via slanger inn og ut av leddet sørger for at leddet er utspilt med sterilt saltvann. Dette er nødvendig for å kunne se i leddet og sørger også for å skylle ut eventuelle løse biter (f.eks. ved meniskskader).

Ved artroskopi er diagnosen ofte ikke sikkert fastslått før prosedyren starter (MR funn kan være usikre). Det er funnene ved artroskopien som er “faciten”. Rene diagnostiske artroskopier, dvs artroskopi for utelukkende å stille en diagnose (uten ledsagende kirurgi) gjøres i dag sjelden.

De fleste artroskopiske prosedyrer, som meniskoperasjoner og vanlige skulderoperasjoner (som operasjon for subacromialt impingement, AC artrose, frozen shoulder og cuffruptur), gir høy frekvens av godt resultat. Risiko for alvorlige komplikasjoner er svært liten. Det er imidlertid alltid en viss fare for at inngrepet ikke gir forventet resultat og i noen få prosent kan plagene forverres.

Ved artroskopisk kirurgi, er rehabiliteringen etter inngrepet en svært viktig del av behandlingen. For å få et godt resultat, må du være motivert og villig til å bruke tid og krefter på trening!

Artroskopi er aktuelt i utredning og behandling ved mange sykdomer og skader i ledd der ikke-operativ behandling ikke har hjulpet tilstrekkelig.

Før operasjon må alle gjennomgå en vurdering for å: (1) stille en (foreløpig) diagnose, (2) vurdere den generelle helsetilstanden til pasienten (inkludert BMI) og (3) stille indikasjon for planlagt prosedyre.

Ved enkle og klare problemstillinger, kan disse forholdene i stor grad avklares ved din lege, (som ved tvil også kan konferere med sine sykehuskolleger). I tillegg til vurdering av symptomer og funn ved klinisk undersøkelse, er det oftest nødvendig med røntgenbilder og/eller MR undersøkelse.

Sykehuset hvor inngrepet planlegges mottar så en henvisning.

Alle kirurgiske prosedyrer er beheftet med noe risiko – dog svært liten ved artroskopiske inngrep utført i TIVA – Total IntraVenøs Anestesi (bedøvelse) og ikke alle kan få gjennomført operasjoner som dagkirurgi.

Pasienten må ha normal vekt (BMI<30), være ved god helse (ASA I-II) og være i stand til å klare seg selv etter operasjonen. Kriteriene bygger på nasjonale anbefalinger og er utarbeidet med tanke på din sikkerhet i forbindelse med operasjonen.

Diskuter gjerne din helse (med tanke på dagkirurgi) med fastlegen din. Det kan være nyttig å innhente epikriser fra relevante undersøkelser, tidligere operasjoner og sykehusopphold.