Dr. Eirik Johan Solheim

Posts Tagged ‘skulder’

Cuffsutur i skulder gjøres både ved stor akutt cuffruptur med kraftsvikt og ved kronisk cuffruptur med store skuldersmerter der annen behandling har sviktet.

Skulderleddet er omgitt av en senemansjett, rotatorcuffen, som kan revne (cuffruptur) og gi opphav til skulderplager (skuldersmerter og nedsatt kraft i skulder). Cuffruptur kan være (1) akutt og skadevoldt eller (2) komme snikende etter overbelastning og/eller  gnag på rotatorcuffen på grunn av trange forhold (subacromialt impingement).

Hos unge er skadene oftest akutte og forårsaket av ulykkeshendelser som fall, slag eller slit i skulderen. Hos eldre er cuffruptur ofte ledd i en inneklemningstilstand (subacromialt impingement). I noen tilfeller kan det være en kombinasjon av akutt og kronisk skade, dvs. en akutt overbelastning i en svekket sene.

Hos yngre gir skaden vanligvis en akutt kraftsvikt. Ved den mer snikende skaden hos eldre, er ofte smerter det dominerende symptom og det kan være nokså store skader tilsynelatende uten større tap av kraft. Dette kan forklares delvis ved gradvis kompensasjon ved annen muskulatur og delvis ved tilpassning av aktivitet og mindre krav til styrke.

Reparasjon av rotatorcuffrupturen er særlig aktuelt ved de akutte skadene med tap av kraft og funksjon i skulderen, men også hos eldre med mer kroniske cuffrupturer kan reparasjon gi symptomlindring.

Reparasjon (kalles rotatorcuffsutur eller bare cuffsutur) gjøres  idag vanligvis ved artroskopisk teknikk. Senende og festet i bein renses for å bedre innheling, og titanium ankere med feste for sterke tråder (suturankere) skrues inn i beinet hvor sene-enden skal festes. Sying og knyting gjøres også artroskopisk. Tilheling tar minst 6 uker og først etter 3-6 måneder kan skulderen utsettes for større belastning. Systematisk opptrening med gradvis økende belastning er derfor svært viktig.

For at reparasjon skal være aktuelt, må muskulaturen ha intakt funksjon og de avrevne ender la seg føre sammen. MR undersøkelse kan ofte gi svar på dette. Dersom MR viser at den tilhørende muskel er tilbakedannet (atrofisk) og preget av fettinfiltrasjon, vil funksjonen ikke komme tilbake selv etter vellykket reparasjon. Ved stor gap i riften (retraksjon) med opprykking av leddhodet, vil det ofte ikke være mulig å gjennomføre sutur. I en del tilfeller kan reparabilitet først avgjøres ved artroskopi.

Artroskopi (artro=ledd, skopi=kikke) gir mulighet for både undersøkelse og behandling (artroskopisk kirurgi)  ved plager fra ledd.

De fleste ledd kan undersøkes ved artroskopi, men vanligst er artroskopi av skulder, albue, kne og ankel. I Norge gjøres artroskopi av ortopediske kirurger som har spesialisert seg i denne metoden. Artroskopi og artroskopisk kirurgi er helt forskjellig fra åpen kirurgi og krever spesiell opplæring og trening.

Moderne artroskopi utstyr består av (1) artroskop (blyant-tynn kikkert) tilknyttet et (2) kamera, som igjen er forbundet med en (3) monior, som gir bildet kirurgen arbeider ut i fra. I tilegg trengs en (4) lyskilde, som via fiberoptikk lyser opp innsiden av leddet, og en (5) pumpe som via slanger inn og ut av leddet sørger for at leddet er utspilt med sterilt saltvann. Dette er nødvendig for å kunne se i leddet og sørger også for å skylle ut eventuelle løse biter (f.eks. ved meniskskader).

Ved artroskopi er diagnosen ofte ikke sikkert fastslått før prosedyren starter (MR funn kan være usikre). Det er funnene ved artroskopien som er “faciten”. Rene diagnostiske artroskopier, dvs artroskopi for utelukkende å stille en diagnose (uten ledsagende kirurgi) gjøres i dag sjelden.

De fleste artroskopiske prosedyrer, som meniskoperasjoner og vanlige skulderoperasjoner (som operasjon for subacromialt impingement, AC artrose, frozen shoulder og cuffruptur), gir høy frekvens av godt resultat. Risiko for alvorlige komplikasjoner er svært liten. Det er imidlertid alltid en viss fare for at inngrepet ikke gir forventet resultat og i noen få prosent kan plagene forverres.

Ved artroskopisk kirurgi, er rehabiliteringen etter inngrepet en svært viktig del av behandlingen. For å få et godt resultat, må du være motivert og villig til å bruke tid og krefter på trening!