Dr. Eirik Johan Solheim

Posts Tagged ‘skulder’

Skuldersmerter er svært vanlig i den voksne befolkning. Skulderplager kan være foråsaket av akutte ulykkeshendelser og/eller overbelastning. Hos barn og unge er skulderplager ofte forårsaket av traumer, mens forekomsten av slitasjeskade i skulder (pga. av over-belastning) øker med alderen.

De fleste skuldersmerter lindres av aktivitetsmodifikasjon, fysioterapi, egentrening og betennelses-dempende medisiner. Kirurgi i skulderen er aktuelt der dette ikke fører frem.

I dag gjøres nesten all skulderkirurgi, bortsett fra protesekirurgi og operativ brudd-behandling, artroskopisk kirurgi. Ved artroskopi i skulder bruker kirurgen noen få små åpninger (ca. 5 mm) for å kikke inn i leddet (artroskopi: artro=ledd, skopi=kikke) og utføre operasjonen. Slik behandling krever spesialkunnskaper i artroskopi og artroskopisk kirurgi samt spesielt utstyr.

MR undersøkelse er vanligvis til stor hjelp for å vurdere årsaken til plagene og om kirurgi kan være aktuelt. Fastlegen vil kunne vurdere behov for slik undersøkelse og ordne henvisning til røntgenavdeling.

Vanligste skulderplage som behandles kirurgisk er inneklemming (impingement) hvor trange forhold fører til betennelse, forkalkninger og gnag på senene, eventuelt også rifter og overrivning. Tilstanden kan behandles med artroskopisk med opprensing og bedring av plassforholdene. Det kan samtidig være aktuelt å behandle slitasje i AC leddet (claviculareseksjon) og/eller sy skader i rotator-cuffen.

Frossen skulder (frozen shoulder) er en svært plagsom tilstand med smerter og tilstivning. I tilfeller der ikke-operativ behandling ikke fører frem og pasienten ikke klarer å gjenomføre daglige gjøremål, kan artroskopisk kirurgi være aktuelt.

En annen type skulderlidelse som kan trenge operasjon er skader i kapsel og labrum (leddpanne; en bruskskive som fester til kanten av leddskålen). Skaden kan oppstå ved ett større eller flere mindre traumer i skulderen. Vanligst er instabilitetsplager etter at skulderen har vært ute av ledd (luksasjon). Fremre luksasjon skader ofte fremre labrum-feste (Bankart lesjon) og kan også gi skader på leddhodet (Hill-Sachs lesjon)

Begrepet lærekurve er mye brukt innen fag og yrker som omfatter håndverksmessig arbeid, inkludert kirurgi.

Ordet kirurgi kommer fra gresk kheirourgia (sammensatt av kheir=hånd og ergon=arbeid) og betyr nettopp håndverk.

Grunnlaget for begrepet lærekurve, er erfaringen at arbeid utføres bedre med trening. Ved å registrere mål for kompetanse/mestring (på y-aksen) og antall ganger en prosedyre er utført (på x-aksen) får man en stigende kurve som representerer økende mestring, en såkalt lærekurve. Typisk ser man at kompetansehevningen er størst etter de innledende forsøk for så å flate ut når et visst kompetansenivå er oppnådd.

Forholdet er undersøkt for kirurgiske prosedyrer, f.eks. cuffsutur i skulder. Altså: øvelse gjør mester…

Begrepet lærekurve brukes ofte feil. “Bratt lærekurve” blir omtalt som negativt, mens det egentlig betyr at man lærer fort!

Den første som brukte begrepet lærekurve var antagelig Hermann Ebbinghaus i 1885 i forbindelse med testing av memorering av ord uten mening. Innen industri ble lærekurve registreringer trolig først gjort ved Wright-Patterson Air Force Base i USA. I 1936 ble det påvist at hver gang produksjonen av fly ble doblet, sank produksjonstiden for hvert fly med 10-15%. Senere ble denne sammenhengen påvist i en rekke andre industrier. Som følge av mindre tidsbruk og andre effektiviseringsgevinster synker også kostnadene per produsert enhet. Les mer på Wikipedia…